Homeopati er en naturlig og helhetlig måte å behandle dyr på. Det er naturlig fordi homeopatiske midler stimulerer kroppens egen kamp mot sykdommen, de fremmer helingsprosessen og styrker kroppen.  Helhetlig fordi når man foreskriver et homeopatisk middel betrakter man hele individet, både fysisk og psykisk.  Hele organismen stimuleres til å kjempe mot bedre helse.

Homeopatiske midler dannes av naturlige substanser fra planter, mineraler og organiske stoffer. De er miljøvennlige og uten kjemiske tilsetninger og ved riktig bruk er de uten bivirkninger

Homeopatisk behandling kan brukes ved de aller fleste sykdommer bare en finner det midlet som stemmer med de symptomene kroppen viser.

Homeopati går ikke inn og demper symptomene, men jobber med årsaken til lidelsen og hjelper kroppen til å kjempe mot det som frembrakte symptomene. En kan si at symptomene er de retningslinjene kroppen gir oss for at vi skal kunne gi den rette behandlingen, den behandlingen som vil hjelpe kroppen mot bedre helse.

Fordi homeopati stimulerer kroppens egen helbredende evne vil man få en varig helbredelse og ikke bare en kortvarig lindring av symptomene, pasienten vil også få bedre motstandskraft og energi.

Det er viktig å huske på at hvert individ vurderes individuelt og at pasienter med samme diagnose vil kunne få foreskrevet forskjellig midler.

Forskjellige organismer frembringer forskjellige symptomer også ved samme diagnose og det er viktig at homeopatiske midler alltid foreskrives uti fra hvert enkelt individs symptomer og ikke uti fra diagnose.

Litt Historie

Det var den tyske legen og farmasøyten Samuel Hahnemann (1755-1843) som først satte homeopatien i system. Han ble i sin tid betraktet som en av Tysklands fremste leger. Hahnemann behersket åtte språk og brukte sine kunnskaper til å oversette medisinsk litteratur. Det var under oversettelsen av Dr. William Cullens «A Treatise on Materia Medica» at han kom på sporet av det homeopatiske prinsipp. Her stod det blant annet at malariamedisinen kinin foruten å kurere malariafeber også kunne fremkalle malarialignende symptomer. Dette syntes Hahnemann virket underlig og bestemte seg for å teste ut medisinen på seg selv. Til sin forbauselse utviklet han typiske malariasymptomer. Han gjentok forsøket flere ganger og fikk kolleger til å gjøre det samme. Alle utviklet de samme malarialignende symptomene. Dette var begynnelsen på en periode med eksperimentering og videre utforskning som varte i seks år før han publiserte sine oppdagelser om likhetsloven.

Det homeopatiske prinsipp er beskrevet allerede i gamle indiske, greske, kinesiske og jødiske skrifter. Hippokrates (460-377 f.Kr.) postulerte at «sykdom elimineres gjennom midler som kan fremkalle lignende symptomer». Paracelsus (1493-1541) hevdet også at «det samme må helbredes med det samme»: similia similibus curentur. Paracelsus var skeptisk til den romerske legen Galéns medisinske teorier, blant annet hans hovedprinsipp contraria contrariis. Contraria-prinsippet dominerer fortsatt dagens konvensjonelle medisinske tankegang og innebærer bruk av medisiner som fører til en tilstand som er motsatt av sykdommens hovedsymptomer.