HEST – vinter, dekken og klipping – en utfordring
Dagens hestehold skaper en del utfordringer når det gjelder å hjelpe hesten med å opprettholde en normal kroppstemperatur uten for store svingninger.
Jeg vil her ta for meg hvordan hesten naturlig regulerer kroppstemperaturen og hvordan vi påvirker denne evnen. Men jeg vil også gå inn på hvordan vi kan tilrettelegge best mulig ved klipping og andre forhold hvor hesten ikke lengre selv kan holde varmen.
Hester som er vant til å gå mye ute lar seg sjeldent påvirke av været, de står ute i vind og kulde selv om de har le å gå innunder. Men vi holder ofte ikke hestene våre under naturlige forhold og dette påvirker deres evne til å regulere varmen selv.
Vi trener de så de blir svette selv på vinteren – det er ikke ofte hester løper seg veldig svette når de ikke må. Det er derfor viktig å tenke på at vi ikke alltid kan tilby hestene det naturlige livet vi skulle ønske og at vi må tilrettelegge best mulig for den hesten og de stallmulighetene vi har.
Men forskning viser at hester fryser mye mindre en vi mennesker tror og at de faktisk er 20% mindre følsomme ovenfor kulde enn oss. Det er jo selvfølgelig unntak, for hester som av en eller annen grunn ikke klarer å sette ordentlig vinterpels har ikke den samme evnen til regulering av kroppsvarmen.Sykdom og alderdom er andre årsaker til at noen hester trenger mer dekken en andre.
Les mer lengre ned i artikkelen om hvordan å barbere hesten riktig og hvordan man kan bruke dekken best mulig.
Naturlig hestehold har fått en oppblomstring de siste årene og det er veldig positivt at vi får satt fokus på at hester trenger mer plass, store uteområder, utegang, mer grovfôr, bedre stimulering osv. Men det er viktig å tenke på noen hester faktisk trenger dekken og andre unaturlige hjelpemidler. Det beste er alltid å vurdere hva som er best for hvert individ og ikke la seg rive med av hva alle andre mener.
Les mer om oppstalling kontra utegang her:
Hold av sportshester – oppstalling kontra utegang
Vi har selvfølgelig noen hesteraser som fint tåler is og snø som islandshest og shetlandsponnier – et godt tegn på at pelsen er tett og fin er at om det snør så legger det seg et teppe med snø på ryggen som ikke smelter.
Hvordan holder hesten varmen naturlig:
- Huden til hesten er ganske tykk og ligger som et isolerende lag
- Pelsen skiftes to ganger i året nettopp for å tilpasses sesongens temperaturer
- Hesten har små muskelfibre festet til hårrøttene slik at hvert hårstrå kan reises opp, senkes ned eller snus i forskjellige retninger. Dette kan hesten gjøre på hele eller deler av kroppen. Denne evnen til å skifte hårenes retning skaper en unik kontroll over pelsens isoleringsevne og luftinnstrømningen til hudoverflaten. Hesten kan dermed når den er våt eller svett få luft til å strømme inn mellom hårene så den tørker raskere – ofte vil vi se hestene stille seg opp mot vinden når de er våte – og ganske raskt er de tørre igjen. Men disse muskelfibrene må brukes for å opprettholde sin styrke og funksjon – ved at vi barberer og har på tunge dekken hemmer vi denne naturlige funksjonen
- Arteriene i huden kan trekke seg sammen eller utvide seg etter behov. Når det er kaldt trekker arteriene seg sammen og reduserer tap av kroppsvarme fra arterien til hudoverflaten. Når de utvides økes varmeutslippet fra arterien til huden – på denne måten kan hesten regulere kroppstemperaturen så den er mest mulig konstant
- Svettekjertlene jobber hardt for å opprettholde en konstant temperatur når hesten trenes, ved å svette kjøles huden ned og blodårene kan kvitte seg med sin overskuddsvarme. Hesten slutter å svette med en gang den indre temperaturen er korrekt. For å ikke bli for nedkjølt etter trening vil hesten søke et luftig sted for å kunne tørke raskt. Den vender hårene i alle retninger for å få luft innunder hårene – derfor får den det spesielle mønsteret vi ser når en svett hest har tørket. Dekken vil henne evnen til å reise hårene og hetsen tørker sakte og blir stående kald og våt under dekkenet.
- Skjelving og bevegelse er også en måte å regulere kroppsvarmen på – hester som står mye ute om vinteren trenger plass til å bevege seg på for å kunne holde varmen
- Hester holder også varmen ved å øke stoffskiftet og trenger tilgang på godt grovfôr for å holde varmen ute.
Mange av hestene våre blir også barbert da den herlige tykke vinterpelsen deres gjør at de blir veldig svette under trening.
Så det første vi må tenkte på er hvordan vi barberer hesten:
- Ta så lite som mulig
- Det beste er å kun barbere en lufteluke i en linje på midten av hesten
- Må du ta mer så tenk på hvor du har dekken og hvor dekkenet ikke dekker – barber kun der hvor du senere kan dekke over med dekken
- Altså ikke barber under magen, på hodet og på beina
- Om hesten ser rar ut av barberingen er mindre viktig enn om den klarer å holde seg varm
- Husk at hesten kjapt blir avkjølt etter trening, så ha et godt ullteppe som kan slenge over når du er ferdig og når du tar skrittepauser på dager hvor det er under 15 minus – dette hvis hesten er barbert.
- La hesten tørke raskt, helst et sted med god lufting – det er viktig at hesten ikke blir stående svett under dekkenet, da har den ingen mulighet til å regulere kroppsvarmen.
- Tenk over at hvis du lar det stå igjen pels oppå ryggen hvor dekkenet er vil hesten raskt kunne bli for varm her i forhold til de barberte områdene på kroppen. Der den er barbert forsøker hesten å holde på varmen ved å skjelve og heve pelsen(som du nå har fjernet) og der hvor den blir varm ønsker den å slippe ut varme. Dette setter igang en svetteprosess som igjen ikke slipper ut fra dekkenet og dermed fanger fuktigheten. Under slike forhold er det nærmest umulig for hesten å holde en riktig temperatur jevnt på hele kroppen.
Når man skal ha på dekken på hest er det noen viktige ting å tenke på:
- At dekkenet passer ordentlig så det ikke blir gnagsår eller at dekkenet strammer og hemmer bevegelsene unødig.
- Skal du barbere nakken så må du ha et dekken med hals. – hos korthårede raser eller hester som av en eller annen grunn ikke klarer å sette vinterpels er det lurt med hals uansett.
- Mageplate kan være en god investering hvis hesten skal stå mange timer ute.
- Hesten blir ikke varmere av at du tar mange tepper utenpå hverandre, ofte fører dette til at du fjerner det luftlaget som skal isolere og du foringer dermed varmeegenskapene til dekkenet. Hesten får ikke hevet hårene og mister dermed det isolerende luftlaget i pelsen.
- Det å ha på dekken forringer i seg selv hestens eget varmesystem.
- Det er viktig at du ikke kler på hesten for mye inne, da blir den raskt kald når den kommer ut, mest mulig jevn temperatur forebygger for sykdom.
- Velg dekken etter været og ikke etter farge
- Mest funksjonelt er det å ha et dekken som isolerer godt og samtdig beskytter mot sur vind og ikke blitt vått.
- Det er et stort problem at vi pakker inn hestene for mye inne, da står de kanskje om natten i en stall og blir svette under dekkenet og med ingen mulighet for nedkjøling.
Litteraturliste
Hiltrud Strasser (2003), Et sunt og naturlig hesteliv, Oslo, Lynne publishing.
Jo Bird (2004), Naturlig Hestehold, Oslo, Landbruksforlaget.
for deg som vil lese mer:
http://www.hippokraten.se/news/aktiva-losdrift-system-framtidens-hasthallning-5207344